Det er begrenset tilgang til hele krypkjelleren. Krypkjeller har ingen adkomstmulighet og derfor ikke nærmere vurdert innvendig.

Det er delvis grunnmur av natursteinsmur, og dette gir normalt god ventilasjon av krypkjelleren. Når det ikke er kontrollmulighet, vil det uansett være en viss risiko for at det kan være feil i kryprommet. Krypkjellere er benevnt som risikokonstruksjoner som har høyere skadefrekvens. Dette avhenger av stedlige forhold som ventilasjon, utforming og grunnforhold. Golv/trebjelkelag tilknyttet disse er ofte utsatt for fuktproblematikk i forbindelse med kondens og avdamping fra grunnen. Dette tilsier at nesten 100 års bruk naturlig nok kan gi behov for rehabilitering og utskifting. Under gunstige forhold kan det imidlertid finnes tilsvarende konstruksjoner som er helt uten feil eller skader.

Bygningen har krypkjeller under trebjelkelag og stubbegulv.

Andre tiltak: Ut ifra visuelle observasjoner fra de besiktigede områdene, gir det grunnlag for å forsøke å foreta grundigere undersøkelser i de mindre tilgjengelige områdene. Det kan ikke utelukkes skader i disse områdene. Ut ifra tilstanden i de besiktigede områdene er det ikke påvist unormale forhold, men det vil være usikkerhet rundt de mindre tilgjengelige områdene. Om mulig bør det forsøkes etablert adkomst til krypkjeller slik at den kan inspiseres. Dette er en utsatt konstruksjon.

Natursteinsmur gir normalt god gjennomlufting, og reduserer risikoen for kondensproblemer som kan være utfordring på konstruksjoner med kryprom.

I tilfeller som dette, uten adkomst eller tilgjengelig spesialutstyr, er åpning av golvet for visuell kontroll den eneste sikre måten å kartlegge dette på.